Jeg stirret inn i den blå stakken til huldra som stod foran meg og måtte bare innrømme det. Halen hennes var finere enn min. Egentlig plaget det meg ikke så mye akkurat da. Over skulderen hennes så jeg alle som var kommet. Jeg trengte ikke spille overrasket. Jeg var himmelfallen.

Nå spilte fløytisten huldrelokken og vi våget oss frampå og lokket de som hadde møtt fram til Fortellernatt i Holmsbu inn i billedgalleriet. Vi måtte lokke veldig lenge. Det fortsatte og fortsatte å komme folk. Det ble nødvendig å klatre opp på plattingen foran det store vinduet mot skogen utenfor. Huldrehistoriene vi fortalte fikk en ekstra mystisk klang under akkompagnementet av Jai Shankars tablatrommer. Spørsmålet var nå hvordan vi skulle få lokket folk ut igjen. …

Les resten av dette innlegget »