Da jeg leste til Forberedende prøver på Universitetet, holdt jeg egentlig på med noe helt annet. Så jeg snek meg gjerne ut i kjøkkenet for å få lese filosofi.
Jeg leste til øyet ble stort og vått. Platon hadde rett, men etterpå så hadde Arestoteles enda mer rett, Pytagoras hadde et poeng. Og da jeg kom til Kant begynte det å bli skummelt. Jeg fortsatte og fortsatte. Hele mitt ensartede verdensbilde ble rystet. Så kom jeg til det århundre jeg selv befant meg i. 1900-tallet. Jeg kom til Wittgenstein. Jeg leste, leste og leste. Men jeg skjønte ikke bæret av Wittgenstein.
Som et apropos i filosofiboken ble det imidlertid nevnt at denne Wittgenstein i en periode hadde bosatt seg i en norsk dalbygd der han hadde skrevet sine to hovedverk. Og navnet på denne bygden var – jeg hoppet i taket – Skjolden! Han hadde bygd seg en hytte der for å få fred og ro og så vendt tilbake til sivilisasjonen. Forfatteren føyde til at var det noe han hadde fått der, så var det nettopp fred og ro. …

Les resten av dette innlegget »