Det var en gang en kriger som ingen kunne beseire fordi han hadde en underlig egenskap.

Ikke bare var han sterk, modig og trenet i alle slags kampteknikker. Han ble aldri såret. Det var helt umulig for noen motstander å såre ham. Om han ble rammet av øksehugg, sverd, brennende piler, spyd eller bare never så stod han der uten en skramme og kjempet videre. Ingen visste hvordan eller hvorfor han var blitt på denne måten. Han visste det ikke selv en gang. Fordi ingen og ingenting kunne såre ham, fryktet han heller ingenting. Han vant jo alltid likevel. Han kunne stå der og kjempe videre alene mens folk falt rundt ham, og helt til sistemann var falt av hans motstandere. Uansett hva de gjorde med ham så var han like hel. Han kjente ingen smerte eller trøtthet, og han fikk ingen sår. …

Les resten av dette innlegget »

Reklamer