Å bevare sitt hjerte

To mennesker

To mennesker. Når jeg betrakter dette fotoet ser jeg to mennesker som står og betrakter hverandre. Hun har stilt seg litt høyere opp i skråningen for å utjevne høydeforskjellen mellom dem. Det må ha vært tidlig femtitall eller slutten av førtitallet. Og det er blitt tatt med selvutløser. Det var nok ingen tredje person tilstede. Det er høytid over bildet. Dette var før det gikk inflasjon i bildene. Den gang det å bli fotografert betydde noe. Og dette betydde noe. Dette var en høytidelig stund for to mennesker som hadde tatt et stort skritt. Hun kom fra en by i Danmark. Fredericia var fristed for folkegrupper og religioner som ikke fikk oppholde seg andre steder. Den gang jøder og jesuitter ikke var ønsket i Norges rike. Av en eller annen grunn lengtet hun likevel over vannet. Det var langt til Norge. Et eksotisk land med bratte fjell og hemmelighetsfulle fjorder og – nordmenn. Hun var bare atten år da hun dro fra sin mor og far med pass og visum og en eldre venninne som lovte å passe på henne og beskytte henne mot innpåslitne mannfolk. Den eldre venninnen lykkedes åpenbart dårlig i dette. Heldigvis. …