Når stormen kom pleide sjøfolk i gamle dager å reve seil, surre fast løsøre, kaste alt de overhode kunne unnvære over bord for å lette skipet. Så var det bare å legge seg på vinden og ri stormen av. Det var umulig å komme i havn. Det var umulig å stanse stormen. Det var bare å være, å fortsette å være og å vente. Håpe. For de kunne egentlig ingenting gjøre.

Det er i slike situasjoner man drømmer om et inngrep utenfra. En DEUS EX MACHINA. En “gud i maskinen” eller “gudemaskin”.

Les resten av dette innlegget »

Reklamer