Domkirkeparken

For et års tid tilbake ble jeg ringt opp av en hyggelig mann som stilte meg spørsmål om virksomheten min. Han virket svært interessert og jeg fikk inntrykk av at han var en potensiell kunde. Navnet og firmaet han ringte fra ble uttalt veldig fort og forsvant i alle de interesserte spørsmålene hans. Det var ikke måte på så fin han syntes min lille bedrift var. Jeg ble mistenksom.

Jeg spurte direkte hvor han ringte fra og om denne samtalen kostet penger. Han sa han ringte fra 180.no opplysningen og at selvfølgelig kostet ikke samtalen penger. Men jeg lå inne med noen opplysninger hos dem og han ville bare sjekke at de opplysninene var riktige. Jeg spurte flere ganger om dette kostet penger og om jeg etter denne samtalen ville få en regning. Han sa at det skulle jeg selvsagt ikke få. Klart at en samtale ikke koster penger.

Etter samtalen gikk det fjorten dager. Så fikk jeg en klekkelig regning fra inkassobyrået Lindorff. Jeg kontaktet Lindorff og spurte hva dette var, og de sa det kom fra 180.no. Jeg kontaktet 180.no og stilte følgende spørsmål:

Hvorfor får jeg en regning når jeg ikke har bestilt noe?

Jeg fikk til svar at jeg hadde bestilt et abonnement av en konsulent som hadde ringt meg. Jeg sa at jeg hadde svart på spørsmålene hans, men ikke bestilt noe. De sa at jeg måtte ha bestilt noe,  hvis ikke hadde jeg ikke ligget inne med et abonnement.

Jeg stilte et spørsmål til:

Hvorfor sender dere ikke ut regning fra firmaet deres før dere bruker inkassobyrået? Før noe går til inkasso skal man ha fått en regning, purringer og varslinger. Jeg hadde ikke mottatt noen regninger direkte fra 180.no. Jeg hadde heller ikke mottatt noen andre ting, sånn som skriftlig tilbud, kontrakt etc. Bare en regning fra Lindorff fordi jeg hadde snakket med en mann i telefonen.

De sa at her måtte det ha skjedd en feil. Men de skulle naturligvis ordne opp i dette. Jeg skulle slippe å betale inkassobyråets avgifter. Det holdt hvis jeg bare betalte avgiften til dem. Så skulle jeg bli oppringt om et halvt år og få et brev der jeg fikk muligheten til å bestemme meg om jeg ville fortsette å være abonnent og anledning til å si opp abonnementet. Jeg sa igjen at jeg ikke hadde bestilt noe og ikke skulle betale noe og fikk nok en gang til svar at det måtte jeg ha gjort for det lå inne et abonnement hos dem. Men de skulle være snille, de skulle glemme saken. Men de ville gjerne sende meg et tilbud igjen om et halvt år.

I går kom det regning fra Lindorff igjen. Den var feilsendt til den gamle adressen og hadde brukt lang tid på å komme fram. Den kom fra 180.no. Jeg ble mildt sagt overrasket. Denne saken var jo oppklart?

Jeg ringte 180.no og spurte hvorfor de sendte meg en regning, denne saken skulle jo være over. Mannen jeg snakket med sa at jeg lå inne med et abonnement som jeg ikke hadde betalt for. Hvis jeg ikke ville ha dette abonnementet måtte jeg jo si det opp, hvis ikke ville det bare fortsette. Jeg sa at jeg hadde aldri bestilt noe abonnement. Han sa at det måtte jeg ha gjort, hvis ikke ville jeg ikke ha ligget inne i deres register. Jeg forklarte saken, fortalte om konsulenten som hadde ringt meg opp, om regningen som kom uten at jeg hadde bestilt noe og om oppklaringen jeg trodde jeg hadde med dem.  Mannen sa at jeg motsa meg selv. Jeg medga jo at jeg hadde ligget inne med et abonnement når jeg sa at jeg hadde snakket med en av deres konsulenter.  Antagelig husket jeg ikke hva som hadde skjedd. Dette ble sagt i samme tonefall som når man snakker med et urolig barn som ikke vet sitt eget beste. Han påstod faktisk at jeg hadde bestilt et abonnement uten å vite hva jeg gjorde.

Jeg ligger faktisk inne på 180.no. Mannen i telefonen ga meg brukernavn og passord. Jeg logget meg inn og fant ut at jeg stod inne med firma. Dette at jeg lå inne her skulle være et bevis på at jeg hadde bestilt noe fra dem. For hvis jeg ikke hadde bestilt noe ville jeg jo ikke ha ligget inne her.

Jeg ba om å få se skriftlig den kontrakten jeg hadde tegnet med dem på dette abonnementet. Han jeg snakket med sa at det var ikke nødvendig med skriftlige kontrakter i våre dager, de hadde jo sendt meg en mail en gang. Jeg fant ikke mailen.

Jeg ba også om å få opptaket fra telefonsamtalen jeg hadde med den «hyggelige» mannen for et år siden. Der jeg skulle ha bestilt abonnementet. De hadde ikke noe opptak fra det.

Jeg må innrømme at jeg ble ganske høyrøstet etter hvert. Å snakke med dem var som å gripe etter en badeball med oljete hender. Den spretter unna hele tiden. Firetusen femhundre er mange penger for et produkt man ikke har bestilt og ikke ønsker.

Etterpå ringte jeg Lindorff og ba dem undersøke dette. Kort etter fikk jeg beskjed fra dem om at det ikke eksisterte noen kontrakt mellom meg og 180.no. Så jeg kunne se bort fra hele regningen, den var slettet hos dem nå. Hvis det ringte noen igjen fra 180.no, skulle jeg legge på. Inkassobyrået ga meg rett.

180.no fremtrer ikke som et seriøst selskap. Det kan skje en glipp alle steder,  men dette firmaet virker som de lever av glipp, de spekulerer i det. Mannen som ringte lot meg tro at han hadde andre hensikter og at jeg ikke skulle betale noe for samtalen. Han skjønte utmerket godt hva han gjorde da han tilslørte sine hensikter og han visste hva jeg mente da jeg spurte om samtalen kostet.

Jeg visste ikke at det var lov å la en regning gå til inkasso før man har sendt regning, purring og varsel. Det spekuleres nok i at mottakeren skal innbille seg at han sikkert har fått regninger før som han har oversett.

Det er manipulering i all selgervirksomhet, men dette firmaet går for langt. Konsulenten jeg snakket med forsøkte å få meg til å tvile på min forstand ved å påstå at jeg hadde bestilt noe uten å vite at jeg gjorde det. Altså at jeg var utilregnelig og egentlig burde hatt offentlig verge.

«Kjære» sjefen i 180.no

Jeg ringer deg en kveld. Jeg skal være veldig interessert i alt du holder på med og la deg snakke om din virksomhet. Jeg kommer kanskje til å late som jeg er en potensiell kunde for å sette deg i bedre humør og få samtalen til å vare litt til.

Etterpå sender jeg deg en regning. Den kommer rett fra Lindorff for da har den størst virkning. Hvis du sier du ikke har kjøpt noe av meg, sier jeg at du gikk med på å være abonnent. Kanskje du ikke husker det? Du har vært abonnent  i mange år hos meg. Det kan du da ikke benekte, for se her:  Du ligger inne med brukeradresse på min hjemmeside. Og det ville du ikke gjort hvis du ikke hadde bestilt noe. Men du har aldri betalt så derfor har det hopet seg opp en gjeld.

Men jeg skal være snill. Jeg kan halvere prisen spesielt for deg. Og hvis du sier fra om et halvt år så ser vi bort fra dette. Hva sier du? Har du aldri skrevet under noen kontrakt med meg? Men søte deg, da. I våre dager er det ikke nødvendig med kontrakt. Det er nok at jeg ringer.

Advertisements