Archives for the month of: september, 2007

"Go up on the roof at night
In this city of the soul."

I dag 30. September, er det 800 år siden den store Sufi poeten og mystikeren Jelaluddin Rumi ble født. ”Håper han får en fin dag, da.” var svaret jeg fikk da jeg nevnte denne begivenheten for noen venner. Nei, begivenheten ser ikke ut til å angå så mange.

Hvordan feirer man en død dikter? …

Les resten av dette innlegget »

Reklamer

Det er Mikkelsmess. Du vet – Mikael med sverdet eller lansen. Mikael dragedreperen. Erkeengelen som kastet ut Lucifer og som henter oss når vi er ferdige her. Hva så? Tror jeg egentlig på det?

Jeg trodde på engler da jeg var barn. Men det var ingen behagelig tro. Jeg var redd for dem. Det hang bilder av dem ved barnesengen. Store bevingede vesener i lange serker, ofte med sverd. Alltid ytterst på et stup eller lenende over et uskyldig barn i søvn. Det skumle ved dem var at de var usynlige. De kunne plutselig stå ved siden av sengen med sverd og store fjær uten å syns. Noen ganger måtte man av ulike grunner stå opp av sengen midt på natten. Jeg var redd. Ikke for mørket. Ikke for tyver. Ikke for spøkelser. Nei. Jeg var redd for å kollidere med en av englene som stod rundt sengen min! …

Les resten av dette innlegget »

Hagen hadde alt. Det var roser, hortensia, epler og pærer. Det eneste som manglet nå var et stort tre med sorte hyllebær. Jeg drømte om varm hyllebærsaft og den gyldne saften av hylleblomst. Mmmm.
Jeg ringte den ene gartneren etter den andre. Nei, hyll er det ingen som spør etter lenger, sa de. Alle sammen. Det var ikke ”i tiden”, fikk jeg høre. Ville jeg ikke heller ha en petunia?
Men en ettermiddag på høsten for flere år siden, da jeg for lengst hadde gitt opp, kom en venninne kjørende hjem til meg med det etterlengtede treet. Hun hadde funnet det i hagen til en pensjonert gartner. Hun hadde ett til seg selv og ett til meg.

Les resten av dette innlegget »

"Du må komme med en gang. Jeg står akkurat her og skal åpne kista!" Sånn falt arkeologens ord i telefonen. Jeg glemte fort grunnen til at jeg hadde ringt. "Dæven!" falt det ut av meg. For jeg så henne for meg alene ute på Oseberghaugen i ferd med å åpne kista med restene etter to kvinner som ble gravlagt der på åttehundretallet. …

Les resten av dette innlegget »

Rapunsel (som kaller seg noe annet idag) tenkte tilbake. Hun husket ikke alt. Det var det som var så forvirrende. Hun husket bare bruddstykker av et liv i tilfeldig rekkefølge. Det var som hun først var begynt å huske den ettermiddagen i tårnet da heksa hadde sagt det ordet. Inntil den dagen hadde alt vært så enkelt. Tårnet, håret, heksa, maten, søvnen og sangen. Med ett slag var alt ødelagt av ett eneste ord heksa hadde sagt. …

Les resten av dette innlegget »