Ved å demonisere den man har elsket og tapt kan man raskere komme til hektene igjen. Det visste man i gamle dager også.

Harald Hårfagre samlet Norge til et rike. Samtidig sørget han for å spre det ved å skaffe seg så mange etterkommere med så mange forskjellige kvinner, at det ble kongekamper i generasjoner etterpå.
Maktsyke var en kvalitet i den verden Harald Hårfagre levde i. Og som enhver som har samlet seg makt ved å true under seg andre, var han mistenksom. Han var snar til å tro på onde rykter.
Harald Hårfagre likte å ha kontroll. Først når han satte seg til bords, kunne hirden sette seg. Og når han var ferdig med å spise, skulle alle de andre også være ferdige med å spise. Dessverre spiste kong Harald veldig fort og mang en mann ved hans hird gikk sultne fra bordet av denne grunn. Kongen kjente sin verdighet. Han kom ikke til noen. Ingen sendte bud på ham. Folk kom til ham når de ble tilkalt. Han ble derfor svært vred da denne samen som han hadde gitt lov til å sette opp gammen sin borte i bakken, brakte bud inn til ham på selveste julaften at han skulle komme ut. Men samen ga seg ikke, og det endte med at kongen ble så sint at han gikk med ham, enda folk rådde ham fra det.

Og slik gikk det til at Harald Hårfagre forlot sitt eget gjestebud og sine egne folk på selveste julaften og gikk inn i en gamme. Og slik gikk det til at kongen ble gal. …

Les resten av dette innlegget »

Advertisements