Archives for posts with tag: helgen

Les resten av dette innlegget »

Reklamer

"Lucia du blide
skal fly meg at vide
Hvis duk jeg skal brede
Hvis seng jeg skal rede
Hvis kjærest jeg skal være
Hvis barn jeg skal have
Hvis arm jeg skal sove i"

Det skulle man si. Og så skulle man se inn i et speil. I speilet skulle den tilkommendes ansikt vise seg. Om det virker? Aner ikke. Jeg har aldri tatt sjansen på å prøve slike heksekunster. Tenk om man så et ansikt man ikke kunne like?

Lucia hadde et ansikt jeg kunne like. Det var verre med halvsøsteren hennes, Lussi. …

Les resten av dette innlegget »

I desember skrives det ønskelister. Ønskelister festes med magneter på kjøleskapsdøra og stiftes fast på korktavlene. Ønskelister piper inn på mobiltelefonen og tikker ned i innboksen. Det er fint å få noe man ønsker seg til jul. Og det er praktisk å ha ønskelister så man vet man kjøper noe mottakeren ønsker seg.
Men husker du hvordan det var å få den gaven du ikke visste at du ønsket deg? Husker du da du rev av bånd og papir og fant at giveren hadde gjettet dine ønsker før du selv var kommet så langt som til å ønske? Følelsen av at giveren hadde sett deg og ditt ønske, var kanskje en enda større gave enn gaven i seg selv. Hvis du husker dette – denne følelsen – så har du en slags anelse om hva St. Nikolas dag dreier seg om. …

Les resten av dette innlegget »

Mortensaften. Jeg henter fram lykter og setter dem i vinduet. Jeg forteller historier om lys, om soloppganger om stjerner. Høsten er ikke lenger en flørt med fargesprakende blader. Frosten er kommet. Grenene griper hjelpeløst ut i mørket som om de trenger noe eller noen å holde i. Det er alvor nå. Så det er godt å tenne en lykt, synge en sang og holde en hånd mens man går gjennom mørke smug. Jeg tenner lykter mens jeg prøver å få fyr på den indre lykten et eller annet sted mellom hjerte og nyrer. For hvis ikke den skinner, har jeg ingenting å gi, ingenting å fortelle. Det er meg og mørket nå. Men det er også stjernene, månen, lyktene, historiene, sangene og et menneske som rekker meg en hånd i mørket. Mortensaften. …

Les resten av dette innlegget »

Det er Mikkelsmess. Du vet – Mikael med sverdet eller lansen. Mikael dragedreperen. Erkeengelen som kastet ut Lucifer og som henter oss når vi er ferdige her. Hva så? Tror jeg egentlig på det?

Jeg trodde på engler da jeg var barn. Men det var ingen behagelig tro. Jeg var redd for dem. Det hang bilder av dem ved barnesengen. Store bevingede vesener i lange serker, ofte med sverd. Alltid ytterst på et stup eller lenende over et uskyldig barn i søvn. Det skumle ved dem var at de var usynlige. De kunne plutselig stå ved siden av sengen med sverd og store fjær uten å syns. Noen ganger måtte man av ulike grunner stå opp av sengen midt på natten. Jeg var redd. Ikke for mørket. Ikke for tyver. Ikke for spøkelser. Nei. Jeg var redd for å kollidere med en av englene som stod rundt sengen min! …

Les resten av dette innlegget »